Få ned sykefraværet på arbeidsplassen

Hva skaper sykefravær?

De vanligste årsakene til sykefravær på norske arbeidsplasser er muskel- og skjelettplager, i tilllegg til lettere psykiske plager.

Nå ser vi derimot at bildet oftere er mer sammensatt, og at det er tydelige sammenhenger mellom jobb, privatliv og søvn.

Hva koster sykefravær?

Arbeidsrelatert sykefravær er en stor utgift for de aller fleste bedrifter. Ikke bare er det kostbart for bunnlinjen, men faktisk er det stort sett helt unødvendig i norsk arbeidsliv.

Det blir fort dyrt når en ansatt, eller du som eier av bedriften blir syk, og ikke kan jobbe. Den første tiden betaler du sykelønn, samtidig som noen andre må utføre jobben. Sosiale kostnader må betales, og som ansatt har du fortsatt rett til feriepenger.

I tillegg tilkommer indirekte kostnader, såkalte overheadkostnader, som fortsetter å løpe selv om en ansatt er hjemme. Det kan være faste kostnader og kostnader knyttet til lavere produktivitet.

Et velfungerende og systematisk HMS-arbeid vil ha en direkte innvirkning på sykefraværet med varig effekt - og dermed senke kostnadene.

Hvordan få ned sykefraværet?

For å senke sykefraværet er det nødvendig å jobbe helhetlig med både individet, gruppen og organisasjonen. Varig reduksjon av sykefravær krever at dere får et overblikk over hele situasjonen på arbeidsplassen:

• ledelse og arbeidsmiljø

• den ansatte i et større perspektiv – 24 timer, ikke bare 8

• Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

For å senke sykefraværet må dere forstå sammenhengene mellom sykefravær, oppfølging av enkeltindividet, systematisk HMS-arbeid, ledelse og organisering av arbeidet. Og jobbe med alle områdene samtidig.

Hva er sammenhengen mellom ledelse og sykefravær?

Helse, trivsel og produktivitet henger sammen med både hvordan vi organiserer arbeidet, og om man som ansatt opplever å bli sett og verdsatt. Derfor har lederskap stor påvirkning på de ansattes helse på jobb.

Høye krav, nye utfordringer og press på å levere er vanlige faktorer i norsk arbeidsliv. Om det er helseskadelig eller ikke, avhenger av hvordan arbeidet organiseres. En god leder kan møte disse utfordringene på en mest mulig konstruktiv måte: Ikke ved å redusere arbeidsmengden og verne de ansatte, men ved å øke ressursene som brukes på å løse dem – enten det er tid, budsjetter eller flere ansatte.

Konflikter på arbeidsplassen fører også til sykefravær. Derfor er det mye å tjene på å gjøre lederne og verneombud mer kompetente til å avdekke, ta tak i, og løse konflikter på arbeidsplassen. Et kurs i konfliktløsing eller konfliktforebyggende kommunikasjon er en liten investering som gir stor verdi.

Hvordan kan HMS-arbeid forebygge sykefravær?

Det viktigste er at bedriften har en helhetlig tilnærming til sykefravær, i tillegg til at dere følger de lovpålagte rutinene for melding og oppfølgning av sykefravær.

For å kunne forebygge og redusere sykefravær, er det viktig for ledere å vite om utfordringer og mulig risikoer – både i det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet. I tillegg er det viktig å se den ansatte i et 24-timers-perspektiv, for å finne utløsende og sammensatte årsaker. 

Risikovurdering er bærebjelken i et systematisk HMS-arbeid. Hver arbeidsgiver skal vite hva de ansatte kan bli syke eller skadet av på jobb. De fleste sykemeldinger skyldes muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager. Derfor er det like viktig med risikoanalyse innenfor det psykososiale miljøet, som i det fysiske arbeidsmiljøet.

Bør ledere involvere seg i de ansattes sykefravær?

Mange ledere kvier seg for å gå tett på enkeltsaker, særlig hvis årsakene oppleves som private. Men for å forstå hvilke utfordringer som gir sykefravær, er det viktig å skape en tillitsbasert relasjon mellom leder og ansatt, der begge parter er bevisste sine roller og plikter.

Å se den ansatte i et 24-timers perspektiv, betyr å kartlegge hvilke belastninger den ansatte opplever også utenfor arbeidsplassen. For å finne et svar, må det kartlegges mer enn bare den tiden som tilbringes på jobb. Hvilke belastninger utenfor arbeidstiden bidrar til den totale byrden og gjør det vanskeligere å komme tilbake? Gjennom samtaler med den ansatte settes arbeid, privatliv og søvn i sammenheng. Først da er det mulig å skreddersy målrettede tiltak.

– Du oppnår best resultater om du finner rotårsakene til sykefraværet i virksomheten. Dette finner du ved å ha et helhetlig perspektiv på sykefraværsarbeidet, sier Lena Drange Nesland, søvn- og sykefraværsekspert i Avonova.

Har nordmenn høyt sykefravær?

Ja, Norge topper statistikken for sykefravær på verdensbasis. Det til tross for at det norske arbeidslivet er et av de aller mest produktive i hele verden.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det er store forskjeller geografisk og mellom bransjer. For eksempel er det mye høyere sykefravær i kommuneforvaltning enn i tilsvarende bransjer i private selskaper.